Father of Love Norway

William Millers regler for tolkning av Bibelen

Publisert Mar 06, 2024 ved/av William Miller i Bibelen
Oversatt av Azadeh Badiee
1,113 Treff

Når jeg har studert Bibelen, har jeg funnet at følgende regler har vært til stor nytte for meg selv, og nå gir jeg dem til allmennheten på spesiell forespørsel. Hver enkelt regel bør studeres nøye sammen med henvisningene i Skriften, hvis bibelstudenten i det hele tatt skal ha nytte av dem.

I. Hvert ord må få sin rette betydning i forhold til det emnet som presenteres i Bibelen. 
Mat 5:18; [Se også Åpb 22:18-19; Mat 4:4; 5Mos 4:2; Ord 30:5-6; Rom 15:4; 1Kor 10:11-12]

II. Hele Skriften er nødvendig og kan forstås ved flittig anvendelse og studium.
2Tim 3:15-17 [Se også Heb 11:6; Jer 29:10-14, 33:3; Jes 55:6-7]

III. Ingenting av det som er åpenbart i Skriften, kan eller vil bli skjult for dem som ber i tro og ikke vakler. 
5Mos 29:29; Mat 10:26-27; 1Kor 2:10; Fil 3:15; Jes 45:11; Mat 21:22; Joh 14:13-14; Jak 1:5-6; 1Joh 5:13-15

IV. For å forstå læren, må man samle hele Skriften om det emnet man ønsker å lære om; la så hvert ord ha sin rette innflytelse, og hvis man kan danne seg en teori uten motsigelser, kan man ikke ta feil. 
Jes 28:7-29, 35:8; Ord 19:27; Luk 24:27, 44-45; Rom 16:26; Jak 5:19; 2Pet 1:19-20 [Se også Joh 7:16-17]

V. Skriften må være sin egen tolk, siden den er en regel i seg selv. Hvis jeg stoler på at en lærer skal tolke den for meg, og han gjetter seg til dens mening, eller ønsker at den skal bety noe bestemt på grunn av sin egen sekteriske trosbekjennelse, eller for å bli sett som klok, da er det hans gjetning, ønske, trosbekjennelse eller visdom som er min regel, og ikke Bibelen. 
Sal 19:7-11, 119:97-105; Mat 23:8-10; 1Kor 2:12-16; Ese 34:18-19; Luk 11:52; Mal 2:7-8 [Se også Jer 17:5-7; 1Joh 4:1; Joh 7:24; 1Tes 5:19-21; 2Tes 2:1-13; Mat 24:4-5, 23-24; Jes 8:20]

VI. Gud har åpenbart det som skal komme, gjennom syner, i symboler og i lignelser, og på denne måten blir de samme tingene ofte åpenbart igjen og igjen ved ulike syner eller i ulike symboler og i lignelser. Hvis du vil forstå dem, må du kombinere dem sammen. 
Sal 89:19; Hos 12:10; Hab 2:2; Apg 2:17; 1Kor 10:6. Heb 9:9; Sal 68:2, 78:2; Mat 13:13, 34; 1Mos 41:1-32; Dan 2, 7 og 8; Apg 10:9-16

VII. Visjoner blir alltid nevnt som visjoner. 2Kor 12:1

VIII. Symboler har alltid en billedlig betydning, og brukes mye i profetier for å representere fremtidige ting, tider og hendelser, for eksempel fjell, som betyr regjeringer; dyr, som betyr riker; vann, som betyr folk; lampe, som betyr Guds ord; dag, som betyr år.
Dan 2:35, 44; Dan 7:8, 17; Sal 119:105; Åpb 17:1, 15; Ese 4:6 [Se også 4Mos 14:34]

IX. Lignelser brukes som sammenligninger for å illustrere emner, og må forklares på samme måte som symboler, ved hjelp av selve emnet og Bibelen. Mar 4:13

X. Symboler har noen ganger to eller flere ulike betydninger; for eksempel, dag brukes billedlig for å representere tre forskjellige tidsperioder, nemlig: 
1. ubestemt, For 7:14
2. bestemt, en dag for et år, Ese 4:6
3. en dag for tusen år, 2Pet 3:8
Den riktige betydningen vil harmonere med Bibelen og gi god mening; andre betydninger vil ikke gjøre det.

XI. Hvis et ord gir god mening slik det står, og ikke gjør vold på naturens enkle lover, skal det forstås bokstavelig; hvis ikke, billedlig.
Åpb 12:1-2, 17:3-7

XII. For å finne ut hva et symbol betyr, oppsøk ordet gjennom hele Bibelen, og når du finner en forklaring, erstatt forklaringen for ordet som er brukt. Hvis det gir god mening, trenger du ikke lete lenger; hvis ikke, må du lete igjen.

XIII. For å vite om vi har den sanne historiske hendelsen for oppfyllelsen av en profeti: Hvis du finner at hvert ord i profetien (etter at symbolene er forstått) er bokstavelig oppfylt, kan du vite at din historie er den sanne hendelsen; men hvis et ord mangler en oppfyllelse, må du se etter en annen hendelse, eller vente på dens fremtidige utfoldelse; for Gud sørger for at historie og profeti skal stemme overens, slik at Guds sanne troende barn aldri skal bli til skamme. 
Sal 22:5; Jes 45:17-19; 1Pet 2:6; Åpb 17:17; Apg 3:18

XIV. Den viktigste regelen av alle er at du må ha tro. Det må være en tro som krever et offer, og som, hvis den ble prøvd, ville gi avkall på det kjæreste en har på jorden, verden og alle dens ønsker - karakter, livsstil, yrke, familie, hjem, komfort og verdslig ære. Hvis noen av disse skulle hindre oss i å tro på noe av Guds ord, ville det vise seg at vår tro er forgjeves. Vi kan heller aldri tro så lenge noen av disse motivene ligger på lur i våre hjerter. Vi må tro at Gud aldri vil gi avkall på sitt ord, og vi kan ha tillit til at Han som legger merke til spurvens fall og kjenner antall hår på vårt hode, vil vokte oversettelsen av sitt eget ord og kaste en barriere rundt det og forhindre at de som oppriktig stoler på Gud og setter sin fulle tillit til Hans ord, kommer langt fra sannheten, selv om de ikke kan forstå hebraisk eller gresk.
[Heb 11:6; Rom 14:23, Jak 2:26; Joh 7:16-17; Mat 7:21]

 

- av William Miller, hentet fra følgende bok: "History of the Second Advent Message and Mission", Doctrine and People av Isaac C. Wellcome, Yarmouth, ME: 1874, s. 44-46

NB! Referanser i klamme finnes ikke i opprinnelig tekst, men er tatt med som ekstra støtte.