Father of Love Norway

Jeger-illustrasjonen

Publisert Feb 08, 2024 ved/av Ray Foucher i Guds Karakter
Oversatt av Azadeh Badiee
49 Treff

(For artikkelen på engelsk, se her.)

Her er en illustrasjon som er så gjennomtenkt, og som så godt illustrerer hvordan Gud forholder seg til sitt folk som velger krigens vei, at jeg har tatt den med slik den står i originalutgaven:

 

"Forestill deg en liten by som ligger i et område der det finnes mange ville dyr, som bjørn, hjort, fjellsau og forskjellige store katter. Som man kunne forvente, var de fleste mennene i byen ivrige jegere, som aldri gikk glipp av muligheten til å ta frem geværet og jakte på viltet.

Men én mann var annerledes. Han hadde kjærligheten til Gud i hjertet, og det stred mot hans natur å drepe skogens og fjellets vakre beboere. Derfor ble han aldri sett sammen med mennene som dro av gårde for å søke eventyr gjennom andres blod. På sin side, var disse bekymret for denne merkelige mannen, og lot ikke en anledning gå fra seg til å overtale ham til å slutte seg til dem, hvis det var mulig. En gang kjøpte de til og med et flott jaktgevær til ham i bursdagsgave. Med kristen elskverdighet, takket han forsiktig nei til gaven. Det likte de naturligvis dårlig, noe som fikk mennene til å øke presset på ham, men til tross for dette forandret han seg ikke, år etter år. Det eneste utstyret han ville jakte med, var et godt kamera.

Denne mannen hadde en flott sønn, som han var svært opptatt av å beskytte mot påvirkningen fra jegerne rundt seg. Han arbeidet utrettelig for å gi ham den samme kjærligheten til dyrelivet som han selv hadde, og det gledet ham å se at han lyktes godt med det. Faren arbeidet altså for å få gutten til å gjøre ting etter hans væremåte, til forskjell fra jegernes.

Faren tok ikke fra gutten friheten til å velge. Da han etter hvert kom opp i årene, måtte han ta ansvar for seg selv og var ikke lenger under farens direkte kontroll og disiplin. Gutten fikk en invitasjon til å reise bort noen uker, og i sin iver etter å se et nytt land takket han ja til det vennlige tilbudet. Dette var en smart plan fra jegerne, som sendte sønnene sine for å invitere gutten til å bli med på jakt når han var borte fra farens direkte innflytelse. De oppfordret ham til å prøve det bare én gang for å se hvordan han likte det. Han følte at det ikke ville skade å få en personlig erfaring med jaktvirksomheten der og da, og han ble med.

Den første reaksjonen var negativ, men det var noe med utfordringen, spenningen og begeistringen som trakk ham tilbake, og snart var han en entusiastisk tilhenger. Han gikk til sportsbutikken, valgte ut et vakkert konstruert våpen og kom tilbake med det til sin forferdete far. Han hadde gjort sitt valg, og nå ble faren konfrontert med en situasjon som krevde en reaksjon. Hvordan skulle han nå forholde seg til denne hendelsen? Det var tydelig at den unge mannen hadde innledet et liv i strid med farens og Guds veier.

For faren, som for Gud, sto valget mellom flere alternativer.

Det første alternativet var å ta avstand fra sønnen, forby ham adgang til huset og kreve at han gikk sin egen vei. Begrunnelsen for dette ville ha vært vissheten om at farens og sønnens prinsipper aldri kunne harmonere.

En annen mulighet ville ha vært å bruke makt for å tvinge gutten til å underkaste seg farens ønsker og væremåte. Dette var ikke løsningen, av to grunner. For det første var gutten blitt myndig, så det ville uansett ha vært umulig for faren å oppnå det ønskede resultatet. For det andre lå det ikke i denne farens natur å bruke makt, like lite som det ligger i Guds natur. For dem er den eneste akseptable tjenesten den som springer ut av et opplyst kjærlighetshjerte.

Et tredje alternativ var å ignorere forandringen i stillhet, late som om geværet aldri hadde kommet inn i huset og late som om alt var i orden, selv om det ikke var det. Heller ikke dette var noen utvei, for synd kan ikke ignoreres. Verken kjærlighet eller rettferdighet tillater det. Urettferdighet krever oppmerksomhet. Det vil alltid komme en reaksjon på den, enten det er kjærlighetens frelsende utstrakte hånd eller det destruktive hatets hevngjerrige reaksjon.

Hva ville denne gudfryktige mannen gjøre, etter å ha vurdert og forkastet alle disse mulighetene? Hva ville Gud ha gjort i samme situasjon?

For det første innså den eldre mannen at sønnen hadde satt seg selv, andre mennesker, husdyr og ville dyr i stor fare. Siden han var en uerfaren og utrent rifleskytter, forsto han ikke nødvendigheten av å se utover målet for å forsikre seg om at det ikke var bygninger, mennesker eller husdyr i skuddlinjen. Han måtte forstå hvordan han skulle bære våpenet slik at han ikke, som så mange andre har gjort, skjøt seg selv eller sine venner når han for eksempel klatret gjennom et gjerde. Han må bli gjort oppmerksom på rikosjetteringens fryktelige potensial, når en kule, etter å ha truffet en stein eller et tre, setter seg i et mål langt til høyre eller venstre for det opprinnelige siktet. Han må komme nær nok viltet til å eliminere muligheten for bare å såre dyret, som deretter vil trekke seg unna for å lide en langsom død. Disse og andre ting kunne han lære for å redde seg selv og andre fra de verste konsekvensene av det han hadde valgt.

Selv om faren ikke lenger kunne redde ungdommen fra å ta geværet, kunne han, hvis han fikk lov, gi ham den opplæringen han trengte for å redde ham fra disse alvorlige konsekvensene. Selv de ville dyrene ville nyte godt av denne frelsende tjenesten, for selv om de ikke kunne reddes fra døden, kunne de reddes fra en smertefull og langvarig død.

Ettersom Gud og de som vandrer med Ham, alltid vil reagere med frelsende kjærlighet, er det bare én av de ovennevnte fremgangsmåtene som Herren eller denne faren kan følge. Gud er av natur en frelser. Det var også faren i denne illustrasjonen. Når Gud er forhindret fra å frelse mennesker på ett område, vil Han likevel utøve sin frelsende kraft på de andre områdene som er igjen. Da guttens far innså at det han lenge hadde forsøkt å redde gutten fra (å gripe til våpen), hadde mislykkes, innså han likevel at det var mye han kunne gjøre for å redde gutten fra de verste konsekvensene av det han hadde valgt.

Så faren tok sønnen til side og snakket med ham, trist, men med øm verdighet. Han uttrykte skuffelse over at den yngre mannen hadde valgt å gå den veien han hadde gjort, men forsikret ham om at han ville respektere hans beslutning fullt ut. Han antydet forsiktig at det var farer forbundet med å bruke et slikt våpen, og at han bare kunne beskytte seg mot disse farene ved å motta og følge en rekke spesifikke forholdsregler. Faren antydet at han var mer enn villig til å instruere sønnen nøye i de verste konsekvensene av det han hadde valgt.

Sønnen, som var lettet over at forelderen ikke kom med en flammende fordømmelse av hans handlemåte, gjorde seg ikke lenger klar til å stå imot et slikt press. I stedet, ga han uttrykk for at han var villig til å lære. Dermed viste han den merkelige egenskapen ved menneskelig atferd som gjør at mennesker ikke er villige til å adlyde Gud når det gjelder de høyere nivåene av tro, men som tillater dem å følge Hans råd på lavere nivåer. Israel var for eksempel ikke klar til å stole fullt og helt på Gud ved å la sverdet være i fred, men de godtok og fulgte Hans råd om restriksjoner for å minimere skadevirkningene. På samme måte var sønnen, som hadde forlatt farens prinsipper om å avvise skytevåpner totalt, forberedt på å respektere hans råd når det gjaldt bruken av dem.

Faren innledet treningsøkten med å understreke at ingenting av det han skulle gjøre eller si, tydet på at han hadde forandret seg på noen måte, selv om det kunne tolkes slik.

Gud, som har havnet i samme situasjon på grunn av sine barns besluttsomhet når det gjelder å ta i bruk ødeleggelsesvåpen, har på samme måte høytidelig advart om at Hans innsats for å redde dem fra de verste konsekvensene av det de har valgt, ikke indikerer noen endring i Ham, selv om Hans handlinger kunne og har blitt tolket annerledes.

"Jeg er Herren, Jeg forandrer Meg ikke." "Jesus Kristus er den samme i går og i dag og i all evighet." "Hos Ham er det ingen ustabilitet eller antydning til forandring." Malaki 3:6; Hebreerbrevet 13:8; Jakob 1:17.

Til tross for at menneskene vet at Gud aldri ødela noe før synden oppstod, og til tross for disse høytidelige erklæringene fra Gud om at det aldri har skjedd noen forandring hos Ham, ser menneskene likevel på Hans evige forsøk på å frelse og tolker dem som handlinger utført av en som er blitt lik mennesket selv. Faren i historien vår trengte ikke å forandre seg for å lære sønnen å bli en snill drapsmann, og Gud trengte heller ikke å forandre seg for å redde Israel fra å være grusomme sverdbrukere. Ingen av dem tok liv. De var bare opptatte av å redde barna, eller, hvis det ikke lenger var mulig, å redde dem fra så mye lidelse som mulig.

Sett nå at en av landsbyboerne, en som ivrigst hadde forsøkt å omvende faren, tilfeldigvis kom nedover veien mens denne seansen pågikk. Fra en avstand, som var for stor til at han kunne høre alt som ble sagt, så han faren instruere sønnen i bruk av skytevåpen.

Hvilke antagelser vil denne mannen gjøre? Hvilke konklusjoner vil han trekke?

Han var aldri i besittelse av farens ånd og kunne derfor aldri forstå den. Han hadde derfor ingen mulighet til å gjøre en korrekt vurdering av hva faren gjorde. I stedet, ville han ha tolket det han så som et sikkert bevis på at faren hadde forandret seg.

Tilskueren ville raskt ha vendt tilbake til jaktkameratene sine for å fortelle dem om farens omvendelse. Han ville ha fortalt dem at han nå var en av dem - en skytter. Som bevis for sine vantro tilhørere ville han ha lagt frem det han hadde sett av faren som faktisk instruerte gutten i våpenhåndtering. Bevisene han la frem var faktisk sanne, for det var akkurat det han hadde sett faren gjøre, men konklusjonene han trakk fra disse bevisene var det motsatte av sannheten.

På samme måte som denne faren ble feilbedømt, har også Gud blitt feilbedømt."

Fra side 328-333 i "Behold Your God", av F. T. Wright (1979).

 

Ser du parallellen mellom denne historien om faren som tar seg av sønnen sin, og Gud som må ta seg av sitt folk, i lys av de beslutningene de har tatt? Faren godkjente ikke at sønnen skaffet seg et våpen og begynte å jakte, men han respekterte sin modne sønns rett til å ta denne avgjørelsen og samarbeidet med sønnen han elsket for å gjøre det beste han kunne for ham under de rådende omstendighetene.

På samme måte godkjenner ikke Gud alltid menneskenes avgjørelser, men Han møter dem alltid der de er og samarbeider med dem på de måtene de tillater Ham; alltid i et forsøk på å frelse og vinne dem tilbake til full tillit til Ham.

(For mer info og flere gode eksempler som dette, se nettsiden til forfatteren her.)