Å bregne kalenderen
Beregning av det nye året: Abib bygg og nymåne
Salmene 104:19 Han utnevnte månen til å angi årstider [fastsatte tider]; solen kjenner sin nedgang.
Åpenbaring 12:1 Nå kom det til syne et stort tegn i himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter, og på sitt hode hadde hun en krone av tolv stjerner.
Esekiel 46:1 Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdagene; men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.
Apostlenes 3:19 Derfor få et nytt sinn og omvend dere, så deres synder kan bli strøket ut, når de [fastsatte] tidene med forfriskning kommer fra Herrens nærvær,
2. Mosebok 31:17 Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid; for på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte Han og ble forfrisket.
Ved Løvhyttefesten i 2013, etter måneder med bibelstudier, bønn og en opplevelse av Herrens høytider, ble jeg dypt tilskyndet til å ta standpunkt for å huske Moseloven med vedtektene og rettsreglene.
Malaki 4:4 Husk loven til Moses, Min tjener, som Jeg befalte ham på Horeb for hele Israel, med vedtektene og rettsreglene.
Det er vanskelig å beskrive utøsningen av Ånden som vi fikk under denne samlingen, og den følelsen av glede og fellesskap med Den Hellige Ånd som vi opplevde på den tiden. Du kan få en smakebit av det i denne videoen:
Jeg innledet det siste møtet på den siste store dagen med ordene: "hvem skal tro vår rapport, og for hvem er Herrens arm åpenbart?" Jeg sa dette vel vitende om at mange ikke vil ta imot denne rapporten og vil reise seg mot den. Men med den samme overbevisning som jeg hadde da jeg så inn i stjernehimmelen og bekjente min tro på Guds enefødte Sønn og kjente en dyp bølge av tilgivelse skylle over meg fra min Frelser (fordi jeg uvitende hadde tilbedt en falsk gud), så visste jeg på dette tidspunktet at jeg uvitende hadde gått glipp av flere av Faderens fastsatte tider for å utøse sin Ånd ved tider og årstider for forfriskning fra Herrens nærvær.
Fra da av begynte jeg å søke etter å kjenne tidene til vår Fars avtaler. Mange røster ropte ut om når disse avtalene skulle finne sted. Av og til var det skarpe diskusjoner, og den opphetede stemningen som oppstod, overbeviste dem som forakter Guds lov gjennom Moses, om at dette er frukten som kommer fra dem som vandrer bort fra sannhetens vei. Da jeg ba til min Far om disse vanskelighetene, ble jeg oppmuntret til å være tålmodig og ta meg god tid, og ikke forhaste meg i denne prosessen. Jeg ble tilskyndet til bare å glede meg over at det finnes spesielle årstider i løpet av året for å utvide sabbatskildens velsignelse. Umiddelbart etter at de ti bud ble gjentatt fra Sinai fjellet, kom Herren med en utvidelse av flere av prinsippene i disse budene. I 2. Mosebok 23 blir vi fortalt om sabbatsprinsippet:
2. Mosebok 23:13-17 Alt Jeg har talt til dere, skal dere gi akt på, så dere ikke nevner navnet på andre guder, og la det heller ikke høres fra din munn. (14) Tre ganger i året skal du holde høytid for Meg: (15) Du skal holde de usyrede brøds høytid, (du skal spise usyret brød i syv dager, slik Jeg har befalt deg, på den fastsatte tiden i måneden abib, for i den kom du ut av Egypt; ingen skal vise seg tomhendt framfor Meg); (16) Og høstfesten, førstegrøden av ditt arbeid, av det du har sådd på marken; og innhøstingsfesten som er ved slutten av året, når du har samlet inn frukten av ditt arbeid på marken. (17) Tre ganger i året skal alle av hankjønn blant deg vise seg framfor Herren Gud.
Denne befalingen om de fastsatte tidene i 2. Mosebok 23 kom før Moses ble stengt inne i skyen i førti dager og førti netter, for å motta instruksjonene om helligdommen og dens tjenester.
2. Mosebok 24:18 Så gikk Moses inn i skyens midte og dro opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
Mens det er relativt enkelt å bestemme tidspunktet for den ukentlige sabbaten, var det ikke så klart for meg når vi skulle samles de tre gangene i året for å motta hvilens og forfriskningens Ånd.
1. Mosebok 1:14,16 Da sa Gud: "La det være lys på himmelfirmamentet til å skille dagen fra natten; og la dem være til tegn og for årstider [fastsatte tider], og for dager og år..." Så dannet Gud to store lys; det største lyset til å råde om dagen, og det minste lyset til å råde om natten. Han dannet også stjernene.
Salmene 104:19 Han utnevnte månen til å angi årstider [fastsatte tider]; solen kjenner sin nedgang.
Versene ovenfor gjorde det klart at solen og månen var en del av Faderens store klokke for å bestemme tider og årstider, ikke bare i den synlige fysiske verden, men også i den usynlige åndelige verden. Det har også nylig blitt klart at årstidene i 1. Mosebok 1:14 ikke kunne være sommer, høst, vinter og vår, for i Eden var det et konstant klima, så disse årstidene må spesifikt referere til de åndelige avtalene som var fastsatt av Gud.
Nøkkelen til å kunne bruke denne klokken var å vite når man skulle starte den. Hva forteller Bibelen oss om når vi skal starte året for å telle de syv månene fra Påsken til Løvhyttefesten? Med min begrensede kunnskap, ble jeg introdusert for metoden med vårjevndøgn på den nordlige halvkulen. I grove trekk, betydde dette at når dag og natt ble like lange (rundt 21. mars) om våren, skulle man se etter den neste nymånen for å begynne året. Jeg oppdaget at noen av adventistpionerene hadde benyttet seg av denne metoden, og jeg ble presentert for en fotnote fra Den Store Striden som forklarte bruken av vårjevndøgn:
Før i tiden begynte ikke året midtvinters, slik som nå, men ved den første nymånen etter vårjevndøgn. Derfor, siden perioden på 2300 dager ble påbegynt i et år som ble regnet etter den gamle metoden, ble det ansett som nødvendig å følge samme metode ved dens slutt. Derfor ble 1843 regnet som å slutte om våren, og ikke om vinteren. (Great Controversy, 1888-utgaven, s. 681)
På bakgrunn av at mange brukte vårjevndøgn innenfor adventbevegelsen, og med tanke på å finne en klar måte for å bestemme et startpunkt for hele verden, ga det mening for meg at vårjevndøgn ville være den beste metoden å bruke. Jeg sier ordene "ga mening" på grunnlag av den begrensede informasjonen jeg hadde, og også fordi mange brukte denne metoden. Ettersom jeg var ganske ny i alt dette, og fordi jeg bare ville tilpasse meg til å arbeide med en kalender med de fastsatte høytidene, bestemte jeg meg for å nøye meg med denne metoden inntil jeg fikk mer kunnskap og ble mer kjent med emnet. Jeg gjorde også dette fordi jeg ikke ønsket at min glede over å finne Herrens fastsatte forfriskninger skulle bli oppslukt av en debatt om hvordan dette skulle beregnes. Jeg ønsket heller ikke å påtvinge de gruppene jeg hadde fellesskap med, mine ideer om når vi skulle samles. Jeg følte at det var best å overlate dette til dem som ledet i de enkelte lokale miljøene.
Jeg ble så introdusert til skriftsteder som forteller oss når det nye året begynner.
2. Mosebok 23:15 Du skal holde de usyrede brøds høytid (du skal spise usyret brød i syv dager, slik Jeg befalte deg, på den fastsatte tiden i måneden abib; for i den kom du ut av Egypt; ingen skal vise seg tomhendt framfor Meg).
Husk at 2. Mosebok 23 finner sted før Moses ble kalt opp på fjellet for å få detaljerte instruksjoner om helligdommen, ofringene og presteskapet.
5. Mosebok 16:1 Gi akt på måneden abib, så du holder påske for Herren din Gud, for i måneden abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
Hva er abib?
2. Mosebok 9:31 Både linet og bygget var slått ned, for bygget hadde begynt å skyte aks [var abib], og linplantene stod i knopp.
Strongs oppføring for dette er:
Fra en ubrukt rot (som betyr å være øm); grønn, det vil si et ungt kornaks; derav navnet på måneden abib eller nisan: - abib, kornaks, grønne kornaks.
Abib refererer altså til modningen av bygget til et stadie da det er klart til å bli ofret som et svingoffer.
3. Mosebok 23:10-11 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet som Jeg gir dere, og høster inn avlingen der, da skal dere komme med et kornbånd til presten fra førstegrøden av avlingn (11) Han skal svinge kornbåndet framfor Herren, så det kan bli mottatt på deres vegne; presten skal svinge det dagen etter sabbaten.
Så kort sagt, ut fra min forskning, lærer Bibelen at det nye året begynner med den første nymånen etter at bygget blir abib.
Dernest lurte jeg på om jeg skulle basere min beregning på en byggavlingsrapport fra Israel. Burde jeg virkelig bry meg om hva som skjer i den byen? Flere i min omgangskrets avviste tanken på at vi skulle basere tidspunktet for høytidene på en rapport fra jødene i Israel. Det ser ut til at dette også var Konstantins påstand:
For det er jo absurd at de skryter av at det ikke står i vår makt å overholde disse tingene [høytidene] uten instruksjon fra dem. For hvordan skulle de være i stand til å danne seg en sunn mening, de som, siden de drepte sin Herre, har vært underlagt ikke fornuftens, men den ukontrollerte lidenskapens ledelse, og som er styrt av enhver impuls fra den gale ånd som er i dem? Derfor har de på dette punktet, så vel som på andre, ikke noen oppfatning av sannheten, slik at de, som er helt uvitende om den sanne justeringen av dette spørsmålet, noen ganger feirer påske to ganger i løpet av samme år. Hvorfor skulle vi da følge dem som erkjenner at de er i en alvorlig villfarelse? Sannelig vil vi aldri gå med på å feire denne høytiden en gang til samme år. (Konstantin, Eusebius, Konstantins liv, kapittel 18)
Konstantin hadde ikke tenkt å basere kristne festivaler på jødiske avlingsrapporter eller være avhengig av dem på noen som helst måte. På den tiden var jeg ikke klar over denne historien om Konstantin, men jeg ble gjort oppmerksom på Midnattsropet som ble reist av Samuel Snow i midten av 1844. Legg nøye merke til hans vurdering:
Midt i uken gjorde Jesus slutt på slaktoffer og matoffer ved å ofre seg selv som et Lam uten flekk til Gud på korset. Det hebraiske ordet som er oversatt med "midt i", er av leksikonet definert som "halv, halv del, midten, midt i". Uken var delt i to halvdeler, og den hendelsen som på denne måten skulle dele den, var Kristi død. Denne begivenheten fant sted, ifølge Dr. Hales, en av de dyktigste og beste kronologene, våren år 31 e.Kr. Ferguson har plassert den i år 33 e.Kr.; men for å bevise det antar han den rabbinske måten å regne året på, noe som ikke er riktig. De begynner året med nymåne i mars; men karaittene begynner med nymåne i april. Ordet karaitt betyr "en som er fullkommen i loven". Disse anklager rabbinerne for å ha gått bort fra loven og tilpasset seg hedningenes skikker; og anklagen er rettferdig, ettersom de regulerer deres år etter vårjevndøgn, i etterligning av romerne; mens loven ikke sier noe om vårjevndøgn, men krevde, på den 16. dagen i den første måneden, en ofring av bygghøstens førstegrøde. Men hvis året, ifølge rabbinerne, begynte med nymåne i mars, kunne bygghøsten umulig være moden på 16 dager fra det tidspunktet. Karaittene har derfor utvilsomt rett. (Samuel Snow, Det Sanne Midnattsropet, 22. august 1844)
Dette ble svært betydningsfullt for meg. Det sanne midnattsropet som ble gitt i 1844, og som forberedte veien for en mektig Åndsbevegelse, var basert på den karaittisk-jødiske metoden med å observere abib bygg. Jeg husket Ellen White sine ord:
På denne stien var Adventfolket på vei til byen, som lå i den andre enden av stien. De hadde et sterkt lys bak seg ved begynnelsen av stien, som en engel fortalte meg var midnattsropet. Dette lyset skinte langs hele stien og lyste opp for deres føtter, slik at de ikke skulle snuble. (Early Writings, s. 14)
Midnattsropet var det store lyset i begynnelsen av veien, og det skulle lyse opp hele veien til byen. Ville det være klokt å forkaste Midnattsropets budskap til fordel for Konstantins og romernes kalkulasjonssystem? Jeg likte ikke tanken på det i det hele tatt.
Jeg lærte videre at ordet for år på hebraisk var satt sammen av tre hebraiske bokstaver. Den første bokstaven representerte et sett med tenner. Den andre bokstaven representerte et frø, og den tredje bokstaven representerte en mann som veivet med armene. På hebraisk ble årets begynnelse altså bestemt ved at en mann testet korn med tennene og deretter viftet med armene. Det var egentlig veldig enkelt.
Det ble reist mange innvendinger mot byggavlingsrapport fra Israel. Hva skjer når de har tørke? Hva skjedde da Israel var i ørkenen? Hva med dem som under den mørke middelalderen holdt høytidene og bodde langt fra Israel? Det fantes ingen telefonkommunikasjon som kunne varsle dem i tide til høytidene. Mange slike argumenter ble reist opp, men jeg kom stadig tilbake til: hva sier Bibelen, og hva var Adventistpionerenes fundament? Uansett hva folk gjorde før i tiden, kan jeg i dag få en avlingsrapport i løpet av sekunder etter at den er erklært. Hvis jeg har muligheten til å følge Bibelen så tett som mulig, burde jeg ikke gjøre det?
Jeg ble så presentert for at bruken av vårjevndøgn for å fastsette høytidene ble ikke innført før rabbi Hillel II i det fjerde århundre e.Kr., da bruken av den bibelske metoden ble forbudt av Roma. Jeg blir alltid fascinert når Roma forbyr noe. Dette betyr at når det gjelder profetien om de 2300 årene, måtte metoden som ble brukt for å bestemme når Forsoningsdagen inntraff i begynnelsen av de 2300 årene, være abib bygg. Metoden som ble brukt for å bestemme Påsken det året Kristus døde, var også abib bygg. Hvis dette var tilfelle for disse to kritiske årene, burde ikke da Forsoningsdagen ved slutten av 2300-årsperioden bruke den samme beregningsmetoden som ble brukt i begynnelsen? Vi ser altså at det var dette Samuel Snow gjorde i Midnattsropet. Han gikk tilbake til den metoden som ble brukt i begynnelsen av de 2300 årene.
Bibelen er altså klar på hvilken metode som skal brukes. Midnattsropet var tydelig på hvilken metode som skulle brukes og hvilken som skulle forkastes. Så fra dette beviset var det klart for meg at hvis jeg ønsket å følge Bibelen og Adventistpionerens Midnattsrop, måtte jeg beregne etter abib bygg. Vi vet også at pionerene refererte til nymånen i Jerusalem for å bestemme 22. oktober 1844.
Denne bevegelsen fra deres [den angripende mobbens] side var så plutselig, samtidig og omfattende med sin manifestasjon på den første dagen i den jødiske 7. måned - nymånen ble sannsynligvis sett i Judea den andre kvelden fra dens forandring, da den ville være en dag og sytten timer gammel, og som korresponderte med kl. 11 om formiddagen i Boston - styrket oss i vår oppfatning om at dette måtte være måneden. (Advent Review, 48 siders spesialnummer, september 1850)
Adventistpionerene beregnet altså ikke bare begynnelsen av året ut fra en avlingsrapport fra Israel, de beregnet også nymånen ut fra en rapport fra Israel.
Nå, på dette punktet vil mange si: "hva så!" Til det svarer jeg:
Apostlenes gjerninger 24:14 Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller vranglære, tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
Jeg har bestemt meg for å bygge min tro på en klar lesning av Skriften i sammenheng med Midnattsropet i 1844. Hvis andre ikke er interessert i dette, er det greit, men for meg og mitt hus, vi vil følge Midnattsropets lys hele veien til den himmelske byen.
For mer informasjon om beregning av årets begynnelse i henhold til abib eller aviv bygg, se Nehemia Gordons nettside:
http://www.nehemiaswall.com/category/studies
Nehemia er en karaittisk jøde som bor i Israel og som trofast følger Torah-prinsippene for å bestemme årets begynnelse. Så sent som i går, fullførte de aviv bygg-inspeksjon og fant ut at det ennå ikke er klart, noe som betyr at Påsken vil være på den 14. dagen fra neste nymåne, dvs. den 22. april. Dette betyr ikke at alt han lærer er korrekt i henhold til min forståelse. Jeg refererer til hans trofasthet når det gjelder hvordan han beregner årets begynnelse for øyeblikket.
Jeg anbefaler at du registrerer deg for Nehemias nyhetsbrev eller besøker hans facebookside for mer informasjon om dette:
https://www.facebook.com/NehemiaGordon/
Jeg vil ønske alle et velsignet nytt år med spesielle høytider fra april neste år, hvor Guds folk kan motta de spesielle tider med forfriskning fra Herren. I dette budskapet om disse dyrebare tidene, blir jeg minnet om disse ordene som en velsignelse og en advarsel:
Da oppmuntret Jesus dem ved å løfte sin herlige høyre arm, og fra Hans arm kom det et lys som bølget over Adventsflokken, og de ropte: "Alleluia!" Andre fornektet lyset bak dem og sa at det ikke var Gud som hadde ført dem så langt ut. Lyset bak dem sluknet og etterlot føttene deres i fullkomment mørke, og de snublet og mistet målet og Jesus av syne, og falt av stien ned i den mørke og onde verden under dem. EW 14,15
Jeg vil ikke uten videre fornekte Midnattsropets lys, et lys som ble bygget på å bestemme det nye året basert på abib bygg i Israel. Jeg respekterer at andre vil se dette annerledes. Dette er mitt vitnesbyrd og min overbevisning, og dette er det neste skrittet i hvordan vi vil huske Moseloven med dens vedtekter og rettsregler, samt også å hedre Midnattsropets pionerer.
Nedenfor er en presentasjon basert på denne artikkelen.
Og her en liten samling av presentasjoner om temaet Guds kalender:
https://www.youtube.com/playlist?list=PLNbOZS4cWVfuTqOeVMYCrs1v-hTurQyap
