Det er noen skriftsteder i Bibelen som er helt sentrale for å forstå hvordan og når vi skal samles til gudstjeneste.  
 
I den kristne kirke er det nesten unison enighet om at Kolosserbrevet 2:14-17 er det klareste beviset på at Paulus løste den kristne kirke fra å overholde sabbaten, nymånedagene og høytidene og naglet dem til korset.  
 
Syvendedags-adventistene, som innser den hellige velsignelsen og ansvaret som ligger i sabbaten, har delt loven mellom De ti bud og Moseloven og har fjernet sabbaten fra dette avsnittet i Kolosserbrevet. Det store problemet er at det greske ordet for sabbat som brukes i dette avsnittet, er nøyaktig det samme ordet for syvendedags-sabbat eller en sabbat i forhold til en syvdagersuke. Adventistene må da argumentere på basis av ett vers mot 68 andre vers som peker på sabbaten. Hvis det er sabbaten som menes her, da er den inkludert i listen over nymånedager og helligdager som anses å være skygger av kommende gode ting og er derfor ikke en del av den kristne gudstjenesteopplevelsen.  
 
I dette heftet ser vi nærmere på situasjonen i Kolossermenigheten, bruken av det greske ordet dogma i vers 14 og i vers 16 og 17, King James-oversetternes bruk av tilførte ord samt oversettelsen av det greske ordet meros til det norske ordet hensyn, som skjuler den egentlige hensikten med Paulus sitt forsøk på å bekjempe de tidlig gnostisk-kristnes råd. Vi håper at dette heftet kan bidra til å vise hensyn til apostelen Paulus sin egentlige intensjon med dette skriftstedet.