For dem som tror på Gud, er det en nesten allmenn oppfatning at den eneste måten å få slutt på synden på, er å stoppe de onde i deres ferd ved å sende en brennende strøm av vrede fra Guds hjerte for å brenne og gjøre slutt på dem. Man tenker ofte at de onde  kommer simpelthen ikke til å ødelegge seg selv, og at hvis Gud er en rettferdighetens Gud, vil Han straffe overtrederne for deres ondskap i henhold til deres gjerninger ved at Han selv direkte setter dem i flammer og brenne dem levende. Ville en kjærlig Gud gjøre dette mot sine barn? Ville du brenne dine egensindige barn levende i flammer og se dem skrike i smerte? Noen sier at den eneste måten å utrydde kreft på er ved å skjære den ut. Problemet med denne analogien er at når man skjærer ut kreften, er målet å redde liv, ikke å ødelegge det. Noen sier at de onde er som en hund med hundegalskap som må avlives. Tar man da hunden og brenner den sakte på et bål i flere dager mens den skriker og hyler i smerte, mens de rettferdige roper: "Bare litt til; dette fortjener du på grunn av din ondskap"? Er det virkelig dette som kommer til å skje på slutten?