Ordene som Faderen talte til sin Sønn ved Hans dåp, er et ekko av den velsignelsen Han overøste Ham med på skapelsens første sabbat. Hver dag frydet Faderen seg over sin Sønn, og Sønnen frydet seg framfor Ham. På sabbaten pustet Faderen på sin Sønn, og Sønnen ble forfrisket i sin Fars kjærlighet. Denne intime forbindelsen mellom Faderen og Sønnen ble permanent plassert i sabbaten, og hver sabbat puster Faderen ut sin forfriskende hvile over sin Sønn og alle dem som tar imot Sønnen.

Faderens kjærlighet til sin Sønn er kontinuerlig, men kommer likevel til uttrykk på bestemte tidspunkter som gjenspeiler sabbatprinsippet. Når vi møter opp til disse avtalene, får vi del i Faderens glede over sin Sønn. Idet vi blir en del av kvinnen som står på månen og er kledd i solen (Åpenbaringen 12:2), kjenner vi tidene og årstidene til forfriskning som sendes fra vår Fars trone.

Vår Far kaller oss nå inn i en mer fullstendig sabbatsopplevelse. Som Abrahams barn, er vi innkalt til alle åndelige velsignelser i Kristus Jesus (Galaterbrevet 3:27-29). Jesus sier til oss: "Se, Jeg står for døren og banker på", og Han banker på til avtalt tid. Vil du åpne for Ham og spise med Ham?