Father of Love Norway

Hva er en Fontarian?

Publisert Mar 06, 2016 ved/av Adrian Ebens i Far og Sønn
Oversatt av Azadeh Badiee
804 Treff

Lenke til artikkelen på Engelsk: http://maranathamedia.com/article/view/what-is-a-fountarian


I februar 2010 skapte jeg begrepet Fontarian [på engelsk: Fountarian] for å uttrykke min forståelse av Skriften om at Faderen er den store kilden til alt, og at Hans velsignelse strømmer ut gjennom Hans Sønn til universet ved hjelp av Hans Hellige Ånd. Begrepet kommer fra ordet "fontene" og er basert på Sal 36:9; Ordsp 13:14 og Slektenes Håp, side 21.

Sal 36:9 - For hos deg er livets kilde [fontene]; i ditt lys ser vi lys.

Ordsp 13:14 - De vises lov er en kilde [fontene] til liv, så en kan vende seg bort fra dødens snarer.

"Alt Kristus mottok fra Gud, tok Han for å gi. Slik er det også i de himmelske forgårdene, i Hans tjeneste for alle skapte vesener: Gjennom den elskede Sønnen strømmer Faderens liv ut til alle, og gjennom Sønnen vender det tilbake, i lovprisning og gledesfylt tjeneste, en strøm av kjærlighet, til den store kilden til alt." Slektenes Håp 21

Og et ord fra våre pionerer:
"Gud 'er den eneste som har udødelighet'. Han er den ene kilden [fontenen] som alt liv kommer fra. Men han har gitt dette privilegiet til sin Sønn, for at Han skal gi liv til dem som tror ... Johannes v. 26 [John 5:25,40; John 6:47]". - R.F. Cottrell, Review & Herald, 15. mars 1864.

***
Jeg ønsket å utvikle et begrep som kunne beskrive troen min på en positiv måte, i motsetning til begrepet anti-trinitarisk, som mange bruker for å beskrive hva en er imot. Jeg ville også ha noe som hadde en viss mening i tittelen, i motsetning til ikke-trinitarisk, som omfatter mange trosgrupper, inkludert ateister. Nedenfor er de definerende elementene i begrepet fontarian for de som ønsker å vite. Dette er rett og slett en øvelse i å bestemme selv hvilke merkelapper jeg bruker, i stedet for å la andre definere dem for meg. Som med alle andre begreper, vil det nok komme andre og forsøke å omdefinere begrepet og sette det inn i en annen sammenheng enn det var ment, men dette er den opprinnelige definisjonen av begrepet og dets formål:

 

1. Gud Faderen er kilden til alt liv og all velsignelse. Det er Hans liv som strømmer til oss, får hjertene våre til å slå, gir oss næring og inspirerer våre tanker. Hans velsignelse er følelsen av aksept og Hans tilfredshet med oss. Velsignelsen kommer tydeligst til uttrykk ved Jesu dåp. Sal 36:9; Jer 2:13; Åp 22:1-2; Apg 17:28; Mat 3:17.

 

2. Jesus er Guds guddommelige Sønn som utgikk fra Faderen og er den guddommelige mottakeren av Faderens velsignelse. I Kristi hjerte finnes den fulle følelsen av Faderens velbehag og aksept. Ettersom Jesus har arvet alle ting, er også Hans hjerte fullstendig underlagt Faderen i kjærlighet, tillit og lydighet. Mik 5:2; Ordsp 8:22-24; Joh 5:26; 8:42; Sal 40:8; Heb 1:2-4; Joh 5:19,30.

 

3. Denne lederskap og underkastelse som vi finner i forholdet mellom Faderen og Sønnen danner et guddommelig mønster som gjør det mulig for Faderens velsignelse å strømme ut i universet gjennom Sønnen og vende tilbake i kjærlighet og lovprisning til den store kilden til alt. Identiteten til Faderen og Sønnen må forstås riktig for at denne velsignelsesstrukturen skal flyte riktig. 1Kor 8:6; 1Kor 11:3; Slektenes Håp, side 21.

 

4. Forholdet mellom Far og Sønn definerer vår forståelse av autoritet, likhet og verdi. Kristus er nøkkelen til alle disse definisjonene. Hans underkastelse under Faderen etablerer Faderens absolutte autoritet. Derfor hviler regjeringen på Hans [Jesu] skuldre. Sønnens opphøyelse på grunnlag av Faderens befaling og den arven Han har fått, gir oss verdisystemet, som forankrer at likeverdet ligger i relasjonen og ikke i deres makt. Joh 10:29-30; Jes 9:6; Ordsp 17:6; Jer 9:23-24.

 

5. Det er Kristi sinn som inneholder følelsen av Faderens velbehag og aksept kombinert med Hans kjærlige underkastelse, tillit og lydighet som strømmer til universet via Guds Ånd og inn i sinnet og hjertet til alle Guds intelligente skapninger. Vår følelse av verdi og aksept kommer gjennom denne kanalen. Vår forståelse av hvordan vi skal underkaste oss, elske og stole på, kommer også til oss gjennom denne kanalen. Det er Kristi ånd som roper "Abba, Far" i våre hjerter. Det er Kristi Ånd i oss som gjør at vi underordner oss Faderen. I Kristus lever og beveger vi oss og har vår eksistens. 1Kor 2:16; Gal 4:6-7; Rom 8:9-10; Joh 14:16-18; Joh 15:26. 

 

6. Denne autoritetsstrukturen med lederskap og underkastelse ble reprodusert i skapelsen av Adam og Eva. Skapelsen av dem var et unikt uttrykk for Far/Sønn-forholdet som skulle gi svar på hvordan Fader/Sønn-velsignelsesstrukturen fungerte. 1Mos 1:26; Rom 1:19-20; 1Kor 11:10.

 

7. Beskyttelsen av denne velsignelseskanalen skjedde gjennom loven, slik den kommer til uttrykk i de 10 bud. Denne loven beskyttet Guds og menneskets identitet slik at velsignelsene kunne fortsette å strømme. Sal 1:1-3; Sal 111:7-8; Rom 7:12; Sal 119:97

 

8. Det er slangens løgn i Eden om at "dere skal sannelig ikke dø" som rammer selve kjernen i Guds velsignelse- og autoritetsstruktur. Da mennesket aksepterte denne løgnen, endret det sin oppfatning av sin egen identitet og Guds identitet. Det ødela velsignelseskanalen fordi følelsen av uavhengighet som løgnen skaper, ødelegger Kristi sanne identitet i menneskets sinn, og det doble autoritets og relasjonssystemet ble konsolidert til et enkelt maktsystem. 1Mos 3:1-5; 1Mos 3:9; Jes 59:2; 1Mos 4:12; 1Mos 6:4.

 

9. Satan perfeksjonerte sitt maktbaserte system gjennom den perverterte familierelasjonen mellom Nimrod, Semiramis og Tammuz. Identiteten til disse tre personene ble forvirret og mystifisert gjennom spiritisme og troen på sjelens udødelighet. Dette riket er symbolisert gjennom den første byen Nimrod bygde, Babylon. Dette tilbedelsessystemet står i direkte motsetning til familiens velsignelsesstruktur med Faderen og Sønnen og familiebildet av mann og hustru, og søker å ødelegge dem ved å ødelegge overhode/underkastelse-mønsteret i familien. 1Mos 10:8-10; 1Mos 11:4; Jer 50:33,34; Jes 1-3; Rom 1:16-32.

 

10. Gud kalte Abraham ut av Babylon og gjenetablerte sin velsignelseskanal gjennom ham, en autoritetsstruktur med overhode og underkastelse. Det var gjennom pakten med Abraham at alle jordens slekter skulle bli velsignet. Sikkerheten i denne pakten hviler på den riktige familiestrukturen for å sikre at følelsen av den himmelske Faderens velbehag og aksept og Sønnens kjærlige tillit og lydighet kan strømme ned gjennom denne menneskelige familiekanalen. Prosessen med å føre Abraham ut av Babylon er mønsteret for å lede kirken ut av det åndelige Babylon. 1Mos 12:1-3; 1Mos 18:18.19; 1Mos 49:28; 2Mos 4:15; 2Mos 17:8-13. Rom 4.

 

11. Menigheten er en forlengelse av familieenheten og opererer under den samme doble autoriteten. De eldstes ansvar er å ta seg av de farløse og enkene og gi Guds familie en beskyttende mur. Eldsterollen ligger hos mannen, og hans autoritet hviler på menighetens tillitsfulle underkastelse. På et høyere nivå er den eldste underlagt Guds ord, som er profetenes ord som taler på vegne av Gud. Hvis en eldste gjør opprør mot Ordet, appellerer menigheten til den eldste som til en far. Medlemmene irettesetter eller undergraver ikke den eldste eller lederen, men verdsetter dem høyt i kjærlighet og ber om at Gud må fortsette å utøse sin velsignelse gjennom dem. 1Tim 3:1-5; Jak 1:27; 2Tim 3:16; 1Tim 5:1-2; 1Tess 5:12-13.

 

12. På samme måte som det gamle Israel kom opp til grensene for det lovede landet og gjorde opprør mot Herren, avviste dagens paktskirke det budskapet som ville gi dem adgang til det himmelske Kanaan. Denne forkastelsen førte til at de mistet den sanne kunnskapen om Gud og spesielt om Kristus som Guds Sønn. Paktsforholdet holder Guds folk sammen i bønn om at lederne skal gjenåpne velsignelseskanalen som har vært stengt, og bekjenne sine synder i tråd med bønnen i Daniel 9. Guds folk forlater ikke paktsfamilien, men forblir sammen under pakten som lover velsignelse. I de siste dager sender Gud Elia for å vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerte til fedrene gjennom en oppvekket forståelse av Kristus som Guds Sønn, noe som gjenoppretter velsignelsessystemet med den dobbel autoriteten. Dette forbreder veien i ørkenen slik at Herrens ånd kan komme inn i sitt folks hjerter. Denne oppvåknede Elia-budskapet kulminerer i budskapet i Åpenbaringen 18, som lyser opp jorden med sin herlighet.  Så utgytes Guds velsignelses-senregn, og Guds folk får oppleve Faderens velbehag og aksept i fullt monn, kombinert med Kristi kjærlige og tillitsfulle lydighet i sammenheng med de 10 bud. Guds folk seirer over Babylon og gjør krav på sin arv i den himmelske byen og finner sin fulle hvile foran Guds trone og lammet. 4Mos 13 og 14; 1Kor 10:11; Dan 9:1-19; Mal 4:5.6; Mar 10:14-16; Jes 40:1-6; Åp 1:1-3; Åp 14:12; Åp 22:14; Åp 5:13-14